Seth har rykker litt han også, og løfter opp hetta som henger ned forran ansiktet.
Han blunker litt til lyset og ser seg rundt.

Baren er veldig tom nå, så valg av eventyrere begynner å bli lite valg.

Hvem er det som er igjen her nå? Ed, Rak-ko og silvas?
This message was last edited by the player at 08:52, Tue 20 Oct 2009.

Rek-ko sitter nok i et hjørne og følger spent med på alle tingene som skjer... Folk kommer inn, folk blir plukket opp eller henter folk, og folk går.
En dag skal han ha bygget opp motet sitt til å snike seg ut døra og gjøre en antré, men nå er han fortsatt en stille goblin alene på ett bord med ølen og armbrøsteN! sin. (alltid noen som spanderer på folk)
This message was last edited by the GM at 12:34, Tue 20 Oct 2009.

Var lite med folk her ja, sant nok det...

Morrac ser seg om etter noen staute eventyrere. Etter å ha beskuet et ganske tomt vertshus, får han øye på Rak-ko. Morrac ser seg så om en gang til, men med samme resultat. Til slutt går han forsiktig bort til tussen, og rekker frem hånden.

Hei kamerat, jeg heter Morrac, og karen med hetta bak meg er Seth. Vi trenger noen eventyrere å dra på oppdrag med, også lurte vi på om du kanskje var interessert... Du er en eventyrer, ikke sant?

Morrac gransker Rak-ko nøye.

Silvus lener seg mot disken og studerer de gjenværende eventyrerne nøye mens han tar en og annen sup av vinen. Han virker svært tankefull.

Rak-ko blir veldig oppspillt for at noen vil snakke med han. og varrierer litt mellom å se på Morrac med store øyne og litt ned mens han snakker litt lavere med seg selv.

Rak-ko er veldig flink til eventyr, Jeg var med på å drepe Snig, _{Rak-ko likte ikke Snig}. Så nå er det mye tryggere i skyggeheiene... _Ja. Jeg kan gjemme meg og skyte ting med denne, _{Rak-ko er flink til å skyte ting}.

Døren til vertshuset går plutselig opp, og inn trer en staselig dragefødt. Han rager over 1,90 høy og er særdeles kraftig bygd. Han er kledd i en brynje, og rundt halsen henger en medaljong med et blodig spyd på. Et digert fullsverd henger på ryggen.

Han kikker kjapt over "inventaret" på vertshuset før han sier med høy røst og noe aksent "Vær hilset, nordboere. De som ønsker heder, ære og belønning trenger ikke lenger sitte her og vente, jeg søker eventyrere for å utforske noen ruiner for de lærde her i denne landsbyen. Jeg er trygg på at det vil bli muligheter for å få brukt sine evner for alle som besitter noe ut over normalen."

Morrac nikker fornøyd når han får hører hva Rak-ko har å si.

Kan du skyte ting, er du god nok for meg. Velkommen skal du være!

Da den dragefødte trer så bombastisk inn i lokalet, blir Morrac storfornøyd. Han skynder seg bort til Vaerik.

Ruiner høres kjempeflott ut! Jeg heter Morrac, den mystiske karen med hetta er Seth, og den brautende tussen der heter Rak-ko. Vi er ikke nær normalen noen av oss. Hvem er du for en?

Vaerik smiler et tannfyllt smil mot Morrac. "Navnet er Vaerik, jeg er en av Crelios utvalgte. Jeg bruker sverdet mitt til å slå fienden med styrken Crelios har skjenket meg, og holder liv i mine kompanjonger med helbredende bønner."

Ed reiser seg etterhvert. Han er en svær mann, men heller vanlig til goliat å være. Han har tydeligvis tatt noen øl for mange, eller bare vært her inne for lenge, siden han har litt problemer med å reise seg rett med en gang. Det ordner seg relativt fort mens han går mot det som ser ut til å være en gjeng som samler seg.
Han smiler litt fåret ned på Vaerik og vinker.
Han rensker halsen litt som for å gjøre den klar for å si noe, men løfter bare opp haken litt og tapper seg på halsen for å symbolisere at han ikke kan snakke.

Han smiler litt mer og viser til beltespenna si. Der står det "Ed".
Han peker mot seg selv og passer på at folk holder seg litt på avstand når han skifter form om til bjørn også tilbake igjen.
Han peker så på seg selv også på den dragefødte, som tegn på at han vil være med.

Rak-ko pakker sammen sakene sine og reiser seg for å stå med gjengen, han stiller seg lengst vekk fra Ed i gruppen og ser opp på han litt, før han snakker til gruppa.
Hvorfor er ikke dere normale? _{Rak-ko skjønner ikke det}.

Morrac nikker sakte til det Vaerik har å fortelle.

Utvalgt av Crelios ja, du kan sikkert komme godt med i et basketak.

Samtalen stopper litt opp når den stumme goliaten forvandler seg til en bjørn, men Morrac tar seg fort inn igjen.

Ed, var det? Ønsker du også å være med, har jeg ingenting imot det.

Oppmerksomheten vendes så mot Rak-ko.

Hvorfor vi ikke er normale? Det var sannelig et godt spørsmål.

For min del har jeg hatt vandringen i blodet hele livet, og skjebnen ville det slik at jeg skulle støte borti en gruppe omreisende tjenere av Eriander i mine yngre år. Og hva kan jeg si?
Jeg falt pladask for guddommen, og har siden gjort det jeg kan for å spre hans budskap, ved å reise rundt og gi håp der hvor det trengs. Det normale liv har aldri appellert til meg. Håper det besvarer spørsmålet ditt.

Morrac klapper tussen jovialt på ryggen.

Vaerik smiler til den lille tussen. "Normale folk lever livet sitt i frykt, de gjemmer seg i et hus i byen eller på en bondegård og kun gjør jobben sin og håper de ikke opplever noe farlig. Et kjedelig liv i frykt er ikke noe å trakte etter. Det er bedre å søke lykken som eventyrer, da kan man både forsvare de normale som ikke evner å leve livet sitt bedre, og man frigjør seg fra den redsel og kjedsommelighet som tynger ned normale folk."

Med samme vennlige blikket henvender han seg til den stumme goliaten. "Bekymre deg ikke, å kunne snakke er ikke påkrevd for å kunne utrette store dåder. Så lenge du er klar for eventyr, har vi en plass til deg og."

Til slutt kikker han ned mot Morrac igjen. "Jeg har ingen problemer med å jobbe med en av Erianders trofaste, dere læres jo også opp til å møte utfordringer med mot og dyktighet såvidt jeg har forstått deres religion."

Han nikker raskt til Seth, for å vise at han også er inkludert selv om han har holdt seg stille, før han kikker ut over forsamlingen igjen. "Da har vi blitt samlet en gjeng som er klare for heder og ære, men hvis det er noen flere som søker opplevelser, så er det fremdeles muligheter for å bli med."

Han venter en liten stund for å se om noen flere svarer, og hvis ingen gjør det, så spaserer han ut døren for å lede gruppen opp til hovedkvarteret til det Røde Tårn.

Seth reiser seg litt stille opp og samles med de andre, før han går ut døra.
Jeg er med, den dumme djevelen dro avgårde uten meg så. Sier han ganske halvtomt idet han labber ut døra.

Kieran smiler til Baal. "Selv om jeg har lært meg å se Sols lys, så føler jeg ikke noe behov for å gi opp min uavhengighet for å bli med i Solhammeren. Men dersom du ønsker å styrke din tilknytning til det Røde Tårn, så hjelper jeg gjerne til med det."

Tharsul har fortsatt ikke løst meg fra arbeidet. Jeg er bundet til ham, og til deg, så lenge det er nødvendig.

Baal ser på sine venner, nikker og sier: "Skal vi dra til Mester Xarim og høre hva han har å fortelle om denne portalen til den andre verdenen da?"

Han drikker opp vinen sin får Deus til a sitte i ro på skuldren og går så ut døren.

Take it away Hulemester :D

Døren går opp, og inn spaserer alven Aelar. Han hilser høflig på vertshuseieren, og tar seg en prat med ham.

Eodrac kommer etter, mens han hele tida stirrer på den nye alven. Han går nesten rett på et bord før han kvepper til og ser om han finner noen kjenninger.

Argul toger inn mens han gir Biron et nikk, bestiller et glass brennevin og finner seg et bord for seg selv. Der blir brennevinet smakt på, før han strekker seg tilfreds ut og legger hendene bak hodet.

Maladarius kommer trapende etter Eodrac og Argul mens han synger på en lystig vise,

Støvlene mine er så pene,
jeg har dem nederst på benet.
Helt nede ved roten,
ved det de lærde kaller foten.

Han rusler bort til Biron og kjøper to glass av samme brennevin som Argul. Han går bort til Aelar og setter det ene glasset foran ham,

Drikk! Det gir deg hår på brøstet!

Deretter går han og setter seg hos Argul. Han peker mot den nye alven med en tommel over skulderen mens han hever øyenbrunene og rister på hodet.

Har du sett...

Ingen grenser for hva som dukker opp her oppe lenger.. Men vi har i det minste et glass brennevin! Skål! Vi fortjener en pause etter det trasige tårnet. Buver er stakkarslige skapninger.

Aelar ser litt ned før han forsiktig sier takk til Maldarius for drikken, og finner seg sitt eget bord på trygg avstand, mens han sipper litt brennevin.

Døren går opp og inn kom ei høy og slank kvinne, i begynnelsen av 20-årene.

Foruten ordinært tøy og ryggsekk, bærer hun en brynje, samt en stav. Hun hilser på Biron, og synker litt ned i en stol bak et bord.
This message was last edited by the player at 22:38, Sat 14 Nov 2009.

Ikke lenge etter kommer en høy og kraftig mann i midten av 20-årene inn. Han er kledd i en solid platerustning. Han ser litt rundt seg og setter seg ned ved siden av hun som kom inn rett foran.

Hun ser opp og sender et smil til Ashram.