Re: Ulveflokken
Rúngasten nikker og rusler opp til toppen, der han peker på steinen og åpningen. Det holder tydeligvis med det.
Fyren henter spader og setter straks i gang. Creonas får steinen på plass, og når sanda er fylt opp blir det spadd litt jord og gress opp på steinen også. Ikke lenge etter er det nærmest umulig å si at det ligger noe under.
Når arbeidet er utført viser Rúngasten noe som kan minne om et smil, før han løser seg opp til støv igjen. Så, på samme sted, dukker en halvt gjennomsiktig mann opp.
Jeg takker dere for min hvile, fremmede. Nå kan jeg endelig forlate denne verden for godt. Men først må dere følge meg.
Han vandrer av gårde et lite stykke av gårde og snur seg ofte for å se til at dere følger etter. Til slutt kommer han til et stort og tydeligvis eldgammelt tre. Han gir beskjed til kompisen deres om at han skal grave.
Ikke fryktelig lenge etter treffer spaden noe hardt. Det blir dratt opp en ganske morken trekiste som til alles store glede inneholder 350 blanke gullstykker.
Tjosvalds ånd snur seg mot Creonas:
Igjen, takk. Kontakt meg hvis du trenger hjelp i stridsspørsmål. Farvel.
Så blir han sakte men sikkert borte.