Jeg tenkte det samme. Det er noe merkelig med dette området.

Xarim går nærmere alteret mens han studerer skallens reaksjon.
Om han kommer frem uten nevneverdige hendelser, studerer han alteret nærmere for å finne ut hva det kan ha vært brukt til.

Religion: 19

Jo nærmere alteret skallen kommer, jo mer reagerer skallen. Når Xarim er helt nære, blir skallen nesten helt hyperaktiv. Den pulserer og blir varm.

Alteret i seg selv er ganske lite spennende, antakelig har det vært fokus for en religiøs seremoni. Xarim vet i alle fall at orkene som bodde her en gang tilba en gud de mente bodde i sjøen, og ofret sine døde der.

Prøv å hive skallen i vannet. Eller legg den på alteret? Den er åpenbart ivrig, og kan være vårt spor videre.

Vi kan forsøke å legge den på alteret før vi hiver den fra oss, i alle fall.

Xarim trekker på skuldrene og legger skallen på alteret, vendt mot vannet.

Linjer av rå magisk energi begynner å snirkle seg rundt på alteret, opp til skallen, og så til skallens tomme øyehuler. Lyset fra øynene treffer et område av vannet utenfor alteret. Der begynner det å koke. Flere og flere bobler stiger til overflaten, der de sprekker og slipper løs et lite puff av røyk. Xarim kjenner straks igjen lukten av svovel.

Umbra snerrer mot boblene, mens Ellodir kikker nyskjerrig mot dei. Det verker ikkje som om nokon av dei skjønner kvifor dette skjer.

Interessant. Den svovelrøyken kom neppe fra noe i vannet.

Ionon pirker borti vannet med sverdet sitt og kjenner på vannet. Det er bare lunkent, absolutt ikke kokende varmt.

Jeg tror vi er et steg nærmere gåten her. Jeg er fristet til å undersøke, hvis ingen av dere melder seg frivillig? Det vil nok innebære svømming.

Xarim kikker utover vannet og klør seg tankefullt i skjegget,

Mnja, skeptisk. Jeg er ingen svømmer. Gnomer er ikke skapt for å leve i vann.

Fjeset hans lysner opp og han løfter en hånd for å kikke på den. å den ene fingeren glinser en marineblå ring.

Men alt kan løses om man har riktig magi.
This message was last edited by the player at 15:57, Tue 19 July 2011.

Ah, den ja. Noen som har..
Ionon kikker surt ned på sine egne hender, helt fri for ringer.

Da er det bare å undersøke. Prøv å se om du kommer et stykke ned for å se hvor boblene kommer fra?

"Eg kunne godt å tatt meg eit bad eg, men viss du har noko magi som gjer det enklare, er det nok best å bruka det ja. Eg har aldri vore nokon stor dykkar."

Straks tilbake... håper jeg.

Xarim smyger seg usikkert ned til vannet og begynner å vasse uti. Når det er dypt nok legger han på svøm og farer av gårde som en fisk.

Xarim svømmer som Flipper utover, og heldigvis er vannet bare varmere enn normalt. Men det skjer ingenting. Boblene fortsetter å piple opp fra dypet. Ionon roper at Xarim skal dykke ned og se om han ser noe, og uten bedre alternativer blir dette forsøkt.

En drøy meter under overflaten kjennes det ut som om hele verden tar en plutselig kollbøtte rundt Xarim. Hva som er opp og hva som er ned blir plutselig veldig vanskelig å skjønne, men ringens magi beskytter ham i det minste fra drunkningsfaren. Etter å ha samlet seg litt får han svømt til overflaten igjen. Tåredalen er vekk. Rundt seg ser han et goldt landskap, en ørken av svart stein der groteske steinformasjoner innimellom strekker seg mot en grå himmel full av tykk røyk. Her og der oser det rød røyk ut fra store revner i bakken.
This message was last edited by the GM at 20:23, Tue 19 July 2011.

Nei har du sett. Spennende.

Xarim dykker ned igjen for å se om det er mulig å komme seg tilbake igjen.

Det er det. Det samme skjer, bare motsatt. Et par strakser senere er han på overflaten av Tåresjøen.

Xarim vasser opp av vannet, dyvende våt.

Sjøen fungerer som en slags portal. Den leder til et annet plan. Demonenes hjemsted vil jeg tro.

Stilig. Og du vil gjerne ha selskap, går jeg ut i fra?

Xarim kikker bak seg på vannet og trekker på skuldrene.

Jeg kan jo alltids lete videre alene, men da blir det ingen belønning på dere.

Hah, kan du tro! Det er ikke slik at gamlingene skal få all moroa her. La oss sette i gang. Jeg tar med skallen.

"Belønning må me ha!"

Ellodir og Umbra hopper uti begge to og svøm det dei er gode for ned i portalen.

Ellodir: 30
Umbra: 25

Våre helter rasker med seg skallen og legger på svøm etter vanngnomen. Verden slår knute på seg, før overflaten brytes av tre dyvåte hoder. En lite trivelig verden venter..

Dere har havnet i et ganske lite tjern, antakelig ikke for mer enn en tilfeldig vannpytt på regne i denne verdenen. På en liten platting ved pytten står det en trone hugget ut av rød stein. Den er rimelig svær, minst tre ganger så stor som en trone noen på deres størrelse ville brukt. (Fire ganger i Xarims tilfelle) Nærområdet er rimelig tomt og kjedelig, men i det fjerne legger dere merke til et svart, groteskt tårn. Det er omkranset av en mur, og rundt tårnet stiger røyksøyler mot himmelen. Her og der kommer svermer av flyvende vesener til syne før de forsvinner i skylaget igjen.

Tronen fanger Xarims interesse, og han setter øyeblikkelig kursen dit for å ta en nærmere titt.

Tronen er rimelig svær, og rimelig simpelt hugget ut. Den ser ikke videre komfortabel ut med mindre brukeren har en over gjennomsnittlig stor ræv.


Arcana: Tronens magiske profil tilsier at den er et slags nytteverktøy mer enn god sitteplass for slitne stakkarer. Den gir fra seg litt informasjon til Xarim, men bøyer seg ikke helt til hans vilje. Den "tilhører" helt tydelig noen andre av mektig nok kaliber til å temme den helt.

Otros kikker i retning tårnet.

"Det er vel fort den retninga der me må legge i veg i, skal me få svar på noko spanande..."

Kan se slik ut. FÃ¥r du noe mening ut av tronen, Xarim?

Den vil ikke være til hjelp for oss nå. Kanskje senere. La oss heller bevege oss forsiktig i retning tårnet, som Ellodir foreslår.

Han svømmer av sted mot tårnet, men holder igjen for ikke å svømme fra de andre.