"Det skal bli interessant å komme opp i nord, har aldri vore så langt nord før. Kanskje blir det nokre sjeler til Carysto og."

Etter å ha gjort de nødvendige innkjøpene, får følget låne hester som kan ta dem til Fredens Eik. Denne delen av reisen går smertefritt. Fra Fredens Eik går turen gjennom den siste resten av Aegirskog, før de golde Skyggeheiene tar over. Det mest spennende dere legger merke til der er restene av en leir og en svær haug med brent materiale.

Etter Skyggeheiene blir temperaturen raskt lavere. Kursen holdes stødig mot nordøst, og ikke lenge etter begynner snøen å vise seg. Noen timer etter er snøen overalt og når følget til over anklene. Det begynner å bli slitsomt. Og kaldt.

Skill challenge:

Barbarenes rike er stort og kaldt. Det er bare de stauteste som holder ut lange marsjer her.
Nyttige skills er Endurance, Nature og Perception. Endurance må rulles av alle, men gruppa kan også forsøke Nature og Perception (ett forsøk per skill) for å spare gruppa for masse slit.

Kan også godta noen andre skills hvis grunnen er god nok.
This message was last edited by the GM at 10:25, Thu 26 Jan 2012.

Nokar lunter i veg, mens han peiker ut interessante ting som kanskje kan hjelpa dei med å finna vegen betre.

Endurance: 17
Perception: 20

Zot labber etter de andre mens han kikker opp og hvisker lavt til seg selv,

Alt det hvite... så hvitt... hvitt...

Endurance: 14

Creonas merker fort at han vært lenge borte fra snøen, men kan noen gamle triks som han utnytter for å hjelpe gruppa i det kalde nord.

Endurance: 10
Nature: 21

Arkhoros tuller seg inn i skinnkappa og trekker fotposene godt oppover leggene før han legger i vei. Ikke helt vant til å trampe rundt i høy snø kanskje, men han klarer seg greit.

Endurance: 17

Gruppa holder godt tempo gjennom snøen takket være Creonas' erfaring og Nokars skarpe blikk. Zot og Creonas strever dog noe med kulda. (Zot tar 5 cold, Creonas tar 1 cold (etter resistance)

Etterhvert begynner skogen å minke. Til slutt har dere nesten passert den, og da er det tid for et valg: Fortsette nordover langs skogen og mot fjellene, krysse tundraen mellom de to skogene, eller fortsette øst-nordøst mot sjøen i det fjerne?

Fortsetter med samme opplegg, men bonus-skillsene er litt friere. Her belønnes god forklaring og fantasi.

Nokar går og undrer seg litt over kvifor dei andre ser ut til å ha problemer i kulda, alt er heilt på topp hos han! Han er særs behjelpeleg viss nokon treng litt synshjelp for å bestemme kvar dei skal gå, då han tross alt er ganske høg og ser lenger enn dei fleste. Vegvalet legg han seg ikkje oppi, det er tross alt andre som vett meir om den slags enn han med i gruppa.

Endurance: 24
Perception: 26

Kulde er ikke noe å frykte. Jeg bryr meg ikke noe om kulde.
Men jeg er ikke spesielt begeistret for temperaturen.

Zot fortsetter å speide opp i luften mens han følger etter.

Endurance: 11

Kanskje vi skal ta oss en liten tur litt opp i høyden for å få et lite overblikk? Hva synes dere?

Om ingen har noen innvendinger, setter Creonas kurs mot fjellene.

Endurance: 9
Nature: 21

Som du vil. Med disse klærne klarer jeg meg fint.

Endurance: 28

Følget tar seg forbi skogen og begynner på stigningen. Som vanlig tilbakelegges gode avstander, men kulda begynner å gjøre seg gjeldende for Zot og Creonas. (5 og 4 skade, respectively) (som vanlig inkludert resistance)

Ikke så voldsomt lenge etter har følget kommet seg et stykke opp og kan se tundraen godt. Ikke kjempelangt unna, ved foten av fjellene, ser dere flere striper av røyk. Nokar kan så vidt skimte bygninger og telt der nede.

"Det er ein leir der nede! La oss komma oss ned frå toppen, her var det rett og slett kaldt.

Endurance: 16
Perception: 21

God plan. Jeg fryser.

Endurance: 14

Neida... ikke hvitt... ikke kaldt...

Tennene til Zot klaprer og han gir opp å prøve å prate høyt, men fortsetter i stedet å hviske for seg selv.

Ikke hvitt... i alle fall ikke hvitt...

Endurance: 12

Hold ut, karer. Bare litt til nå, så finner vi nok ild og ly.

Creonas trasker videre og benytter seg stadig av de triks han kan for å forsere slikt terreng og takle kulda.

Endurance: 14
Nature: 21

Lenger oppe i fjellene er det kaldt. Skikkelig kaldt, faktisk. Ingen i gruppa klarer å holde kulda ute lenger, til tross for vinterklær og whatnot. Nå er det varme og ly som gjelder, og det litt brennkvikt. (Nokar 3 skade, Arkhoros 4 skade, Creonas 7 skade, Zot 7 skade)

Creonas og Nokar fungerer ihvertfall, til tross for kulda. De klarer å lede følget ned fra høyfjellet og ned på tundraen, i retning røykstripene. Vel nede tar det ikke lang tid før dere oppdager flere krigere. De har tykke pelskapper over klærne og bevæpnet med spyd og buer.
This message was last edited by the GM at 23:27, Sun 22 Jan 2012.

Creonas sakker farten og tenker litt. Det er kanskje ikke lurt at en ork er den som først tar kontakt i tilfelle de ikke liker grønnhudede. Han kikker derfor bort på de andre for å avgjøre hvem som best kan representere gruppa, men gir opp like fort. Kanskje er han ikke det verste valget allikevel. Han løfter en hånd i hilsen og roper til de han ser mens han prøver å se minst mulig truende ut.

Hei der! Vær hilset! Vi er reisende som søker et bål å varme beina ved.

Diplomacy: 21

Mennnene (for det viser seg å være menn, av den hardbarka typen) mønstrer Creonas svært grundig. Først med avsky, men så med en viss undring. De forholder seg dog skeptiske. Den eldste av dem tar ordet.

Reisende er sjeldne her oppe. Det er orker også.. Høvding Brynhilde får bestemme deres skjebne. Følg oss. Og ikke prøv dere på noe.

Følget føres til landsbyen, en klynge enkle bygninger og telt av dyrehuder. De fleste ser på følget med undring eller avsky. De er neppe vant til å se orker som ikke er blodtørstige drapsmaskiner eller mennesker med mystikerutristning. Arkhoros, til tross for sitt relativt spesielle utseende, får minst oppmerksomhet.

Etter litt dyttes dere inn i en tømmerbygning ikke langt fra landsbyens største bygning, som Creonas anslår er gildehallen. Innenfor venter et sprakende bål som gjør underverker for de kuldeskadde kroppene deres. På en opphøyd trone sitter en gammel dame, av alle ting. Ved siden av seg har hun en relativt ung jente i starten av 20-årene og en fullvoksen staut kar med jernringer på armene og langt rustrødt hår og skjegg, som er sirlig flettet.

Hva bringer et slikt følge til vår stamme? Deres ord får bestemme hva som blir deres skjebne.. Tal, fremmede.

Creonas går ned på ett kne og bukker dypt før han reiser seg igjen.

Vær hilset, mektige høvding. Vi er utsendinger fra Aegirheim, en ung by i vest hvor helter blir til for å kjempe mot drager og demoner. Farer truer fra flere kanter, både i form av blodtørstige demoner og maktsyke konger, og derfor er vi blitt sendt ut for å finne allierte for Aegirheim. Derfor er vi kommet ut hit for å finne de mektigste krigerne i Orea. Vi har reist langt og er slitne og frosne, og håpet på å finne gjestfrihet hos dere. Det er åpenbart at vi ikke er noen trussel for dere, så vi har lagt våre skjebner i deres hender i håp om å finne et varmt bål og et tak å hvile under.

Creonas prøver å høre selvsikker, men samtidig ydmyk ut, men nøler litt og snubler litt i ordene. Han er litt usikker på hvem disse menneskene er og hva deres skikker kan være, og er derfor ikke helt sikker på hvordan han skal te seg, noe om resulterer i at han vakler litt mellom ulike retninger og virker unormalt klønete. Han bruker langt flere ord enn han hadde håpet på, for han prøver å dekke flest mulig vinkler. Han skammer seg litt over sin fremtreden, men håper at ordene taler for seg selv.

Diplomacy: 3

Arkhoros hopper rett inn i det for å redde Creonas.

Det er sant det han sier. Fiendene våre blir sterkere og sterkere hver eneste dag. Og vi trenger hjelp av den kjente verdens sterkeste krigerfolk, nemlig dere. Med deres hjelp kan vi knuse fienden før den knuser oss. Da kan vi kanskje være trygge.

Diplomacy: 20

Zot slår ut med armene og roper mot taket,

DET STÅR SKREVET I STJERNENE!!

Han ser rett frem og gliser,

Og de skal fortæres i ilden.

MUAHAAHAAAAHAA!!

Høvdingen lytter til det Creonas har å si, og så det korte Arkhoros bidrar med. Zot hever hun et øyenbryn av, men lar seg ikke påvirke så voldsomt.

Dersom dere alle er helter, og byen deres er full av dem, hvorfor klarer dere da ikke å håndtere problemene deres selv, hm? Dere kan ikke bare komme hit og regne med at vår stolthet og ego gjør at vi følger dere blindt i kamp mot fiendene deres. Vi har våre egne problemer her oppe i nord; En stamme kobolder under fjellene feller for mange dyr, og orkene i skogen ved sjøen hindrer oss i å fiske. Jeg ber åndene om råd, men åndene følger sin egen tid og har det ikke travelt. Inntil jeg har fattet en beslutning, er det ingen hjelp å få her.

Hun vifter dere vekk med hånda og ser ut til å snakke lavt med seg selv. Creonas har derimot peiling på slikt, og merker nærværet av en annen ånd enn hans egen. Høvdingen er en sjaman, det er ingen tvil om det.

Creonas senker blikket før han lukker øynene og konsentrerer seg dypt, som om han prøver å lytte til noe. Etter litt kikker han opp igjen.

Våre problemer er større enn oss selv. Selv ikke den største helt kan klare hva som helst. Det er alltid noen der ute som er sterkere.
Vi forventer heller ikke noe av dere, annet enn gjestfrihet nok til å dele ilden deres. Vi forteller bare hva vårt ærende er, og vi sier at deres hjelp vil bli satt stor pris på, men jeg forstår om dere ikke bryr dere. Vi har ikke så mye å tilby annet enn vennskap.
Jeg snakker også med åndene, og nå forteller de oss at vi kan være til hjelp for dere. Så snart vi har fått i oss varmen, kan vi gjøre et forsøk på å løse noen av deres problemer mens dere overveier saken.

[Minor] Speak with Spirits
Diplomacy: 23
This message was last edited by the player at 23:21, Mon 23 Jan 2012.