Brynhilde er tydelig imponert over Creonas' evner som sjaman.

Du kjenner åndenes verden? Kanskje dere kan være til hjelp for oss likevel.. Men nå er jeg trett. La oss snakke om det i morgen. Hvis Yoergan vil, skal vi komme til enighet. God natt.

Gjengen får et telt med bålplass i utkanten av landsbyen. Det er ikke så veldig sent på kvelden, men allerede nå er det mørkt og stjerneklart. Den lange marsjen og kulda har gjort sitt, men de som ønsker kan rusle litt rundt og se hva som rører seg.

Ja, det kunne gått verre. Vi har i alle fall ly og varme for natten.

Creonas finner seg til rette ved bålet og begynner på det daglige vedlikeholdet av utstyret.

Det kan bli spennende å se hva morgendagen vil bringe.

Nokar føler seg litt utilpass i leiren her, så når han vanlegvis ville gått rundt og sett seg om for å læra meir om kulturen og folka der, men nå går han rett til sengs, etter å ha vedlikeholdt staven sin litt.

Ikke lenge etter at alle har kommet seg under soveskinnene sine, vekkes dere av lyder utenfor teltet. Noen/Noe prøver å komme seg inn.

Nokar flytter litt på skinnfellene han ligg under, for å vera klar til å reise seg raskt opp, samtidig som han grip tak i staven.

Creonas setter seg opp og forsikrer seg om at våpenet er i nærheten. Deretter bare venter han mens han holder øye med inngangen.

Omsider får vesenet vekk dørduken og krabber inn. Det er mannen fra tidligere, han som stod ved siden av høvdingen. Han blir sittende på huk og myse mens øynene venner seg til lyset fra bålet.

Creonas sier ikke noe. Han bare ser på mannen og venter.
This message was last edited by the player at 23:23, Tue 24 Jan 2012.

Han blir sittende og stirre inn i bålet en liten stund før han henvender seg til dere.

Jeg har et problem som ikke kan vente lenger. Og dersom dere kommer fra et sted med helter, er dere kanskje helter selv. Det har seg nemlig slik at Brynhilde er høvding etter arv, ikke etter evne. Hun er datter av den siste høvdingen som døde før jeg ble født, og ble høvding fordi høvdingens arveøks gikk tapt i skogen sør for landsbyen. Mange har forsøkt å hente den igjen, men skogen er et farlig og hjemsøkt sted. Mer erfarne krigere enn meg har ikke kommet tilbake fra skogen..

Under Brynhildes lederskap har landsbyen lidd. Koboldene feller mange av dyrene som tilfaller oss, og vi får heller ikke fisket uten store vanskeligheter på grunn av orkene. Brynhilde selv venter stadig på tegn fra åndene som aldri kommer - og i mellomtiden er det vi som får tåle de harde tidene. Jeg ønsker meg den øksa, så utrolig sterkt. Jeg kan lede menn i kamp, og jeg tror jeg kan lede landsbyen bedre enn Brynhilde kan. Jeg ønsker å sende dere til skogen på jakt etter høvdingens øks. Men, ingen må få vite at jeg har gjort det. Dersom dere finner den, skal jeg finne på en historie om hvordan jeg kom over den. Med øksa vil ingen stå i veien for meg på veien til høysetet.

Jeg har ikke så mye verdier å tilby dere for hjelpen, men dere vil alltid være velkomne i landsbyen, og vi skal hjelpe dere mot deres egne fiender. Jeg kan også lære dere å finne styrken i dere selv; barbarens vei.

Så, hva sier dere?

Creonas tenker en stund før han ser på mannen og nikker,

Vi skal hente øksa.

Takk. Jeg er evig takknemlig! Vi snakker videre om det i morgen etter at dere har vært hos Brynhilde. Hun har nok også lyst på noen tjenester.

Neste morgen kommer, og landsbyen begynner å våkne til liv. Den første timen går med til å få liv i bålene som holder kulda borte og gir dem lys. Yoergan er tydeligvis med dem i dag også. En ung jente bringer dere litt tørket kjøtt, epler og vann, før hun springer av gårde så fort de små beina kan bære henne.

Etter en liten stund blir dere hentet og bragt foran høysetet igjen. Brynhilde sitter der allerede, mens en annen ung jente fletter det grå håret hennes i tykke fletter.

God morgen. Jeg håper nettene ikke er for kalde for dere her oppe. Jeg skal ikke kaste bort deres tid, eller min egen. Jeg ønsker at dere drar til enten koboldene eller orkene og gjør ende på problemene våre. Koboldene feller for mange dyr, og orkene hindrer oss i å fiske selv om de ikke fisker selv. Hvordan dere gjør det er ikke så viktig for meg - bare dere får dem til å slutte. Ånden du snakket med i går er tegnet jeg har ventet på så lenge. Jeg har troen på at en kriger med en sjamans talent kan løse dette.


Videre forteller hun om området og stammene der. Da blir kartet ca slik:


This message was last edited by the GM at 10:24, Thu 26 Jan 2012.

Jeg vil gjerne ta en prat med orkene. Nå er jeg redd sverdet vil komme til å stå for mesteparten av pratingen, men uansett så bør vi kunne finne en løsning på problemene.

Creonas nikker, og med mindre noen har mer å si, går han ut for å legge i vei (og for å komme langt nok unna folk til at han føler det er trygt til å rådslå med resten av gruppa).
This message was lightly edited by the GM at 22:18, Thu 26 Jan 2012.

Godt. Det blir som du ønsker. Oppsøk meg så fort dere har resultater.

Når gruppa har kommet seg et stykke unna leiren, snur Creonas seg mot de andre.

Hva tenker dere om situasjonen her?

"Eg seier at me bør leite etter øksa. Viss me ikkje finn den, så kan det godt hende me uansett har skaffe oss ein alliert. Viss me finn den, så verker det som om me har garantert oss ein, til og med ein litt meir militaristisk ein, noko som strengt tatt er det me ønsker. Ein alliert som ikkje klarer å hanskast med sine egne orker er det ikkje mykje hjelp i."

Nå er det strengt tatt ikke sjamanen som skal hjelpe oss i kamp, men jeg skjønner hva du mener. Dersom hun er så ubeslutsom som det sies så gjør det ikke vår sak enklere. Skal vi prøve å alliere oss med orkene og koboldene også, hvis vi får sjansen?
This message was last edited by the player at 23:05, Thu 26 Jan 2012.

Kobolder har jeg ikke mye til overs for, feige krek, men jeg vil gjerne ta en prat med orkene og forhåpentligvis få dem over på vår side hvis det lar seg gjøre, selv om jeg mistenker at orkene og barbarene neppe vil like å slåss side om side. Vi finner nok en løsning på det også.
Når det gjelder situasjonen blant barbarene, er jeg enig i at denne fyren som vil ha øksa kan være en sterkere militaristisk leder, men jeg vet ikke om jeg vil påstå at Brynhilde er så inkompetent som han vil ha det til. Riktignok har hun vært passiv, men hun ventet på hjelp fra åndene, og det har hun jo også fått i form av oss. Det er ikke urimelig å tro at med vår hjelp vi stammen vokse seg sterkere enn de ville gjort om hun ikke hadde ventet. Dessverre er det ingen måte å finne ut det for sikkert på, for åndene er hemmelighetsfulle.
Jeg vil uansett finne øksa, så kan vi avgjøre hva vi gjør med den senere.

Vi får se hva som dukker opp. Hvor drar vi først?

Ok, hente øks, feie gulvet med kobolder, kjempe med orker eller dra på fisketur?

Vi setter kurs mot orkene, tenker jeg.
This message was last edited by the player at 16:36, Sun 29 Jan 2012.

Dersom dere skal krysse tundraen blir det samme opplegg som tidligere. Barbarene kan selge dere vinterklær for 10gp som gir +2 på endurance-checken.

Nokar sett i veg over tundraen og storkoser seg mens han gjer det. Han er ikkje litt kald ein gong! Han fortsetter å kikke i veg for å finna vegen.

Perception: 19
Endurance: 22 og 15
This message was last edited by the player at 22:08, Mon 30 Jan 2012.

Arkhoros har mer enn nok med å bare trampe gjennom snøen. Det er like kaldt her mellom landsbyene.

Hrmf.. Selv Adelheim blir aldri så kaldt.

Endurance: 14 og 27
This message was last edited by the player at 22:11, Mon 30 Jan 2012.

Creonas kjører på på samme vis som han har gjort til nå.

Endurance: 16 og 28
Nature: 17
This message was last edited by the player at 16:42, Tue 31 Jan 2012.