Kerion Davnor er tilbake, og han kaster ikke bort tiden.

Det må sendes bud til barbarenes villmark for å skaffe allierte i tilfelle det blir væpnede konflikter i fremtiden. Krigerne Creonas og Arkhoros velges til oppdraget, valgt ut på grunn av deres evner innen mindre siviliserte folks noe spesielle syn på moral og verdier.

Med seg på reisen får de Nokar og Zot. Disse mystikerne kan bidra med innsikt og et annet perspektiv på ting.

"Skal me gå på måfå inn i villmarka for å sjå om me finn barbariske stammer, for så å alliera oss med dei, eller har me eit mål der me vett det bur folk?"

Jeg kjenner til noen av de folkene som bor der oppe. Inkludert min egen stamme. Jeg tror der i mot ikke at mitt folk vil være spesielt interesserte i å danne noen allianse med mennesker her nede, men vi kan oppsøke noen av menneskestammene. Ja, så har du dødsalvene, men jeg vet ikke om noen vil ha dem som allierte.

Jeg vet ikke hvordan disse folka er, men tipper de setter pris på styrke i kamp mer enn noe annet. Hvordan takler vi kulden der oppe, egentlig?

HAAAAHA! Kulden der oppe er INGENTING mot for kulden mellom stjernene! Vi er heldige, skal jeg si deh. LITT må man vel tåle.

Zot gnir seg i hendene og gliiiser.

Creonas kaster et skeptisk blikk bort på Zot og velger å ignorere ham.

Man bør kle seg godt. Ellers har vi våre triks for å holde varmen. Vi kommer nok til å holde oss i bevegelse mesteparten av tiden. Det hjelper mye bare det.

Det koker i meg som det alltid gjør. Når jeg tenker meg om, tror jeg egentlig at kulden blir mer behagelig. Hvem vet, kanskje det kommer noen tåper som skal ødelegge for oss også. Da får jeg prøvd det nye stålet.

Arkhoros nikker til et digert sverd han har på ryggen. Skjoldet hans er stroppet fast til sekken, og det later ikke til at han har planer om å bruke det foreløpig.